lykken er en melketann

såhär bruker en jättefin dag att se ut. Jeg prøver å knote meg fram på svensk, drikker te og spiser mango. Mangoen spiser jeg fra ett fat sammen med F, og han ler av hvor dårlig jeg er til å snakke svensk, og han smiler og sier at jeg lukter godt. Feilen nå er at jeg spiser mango og drikker te alene. Jeg har for mange ting å gjøre, og hodet er for vimsete og surrete. F er forhåpentligvis i utlandet, og jeg er i dette landet. Han lager sanger om lilla, lilla käresten når han skal reise, og jeg blir mer forelsket enn noen gang, og det er så himla gøy. Bortsett fra det faktum at vi er i ulike land. At jeg ble hjemme for å skrive og prate om lyrikk, og for å konfirmere bror og sånn.

Jeg er ensom og alene, og håper han ikke rakk flyet.

jag vet hur du ser ut i inga kläder

Det er lett å bli forelsket i seg selv når man er flink. Akkurat nå vil jeg helst gifte meg med meg selv fordi jeg baker så sinnsykt godt brød. Hadde det ikke vært for at jeg er knallmett og ikke klarer å bevege meg, skulle jeg søren meg gått til kjerka og giftet meg.

Hadde jeg giftet meg nå, og dratt på bryllupsreise med meg selv, hadde jeg kanskje sluppet unna alt drittet jeg holder på med nå. førtifem studiepoeng og minst tre fag for mye på et semester er vel strengt tatt for mye for en som ikke liker å studere. En som helst bare vil ligge i solen og spise asparges og drikke øl. Nå må jeg ta eksamen, skrive oppgaver og dø. Skrive om selvmord og sex. Det er jo ikke gale, bare det.

Jeg skal skrive og lese hele dagen og hele natten. Få tak i noen heftigere medisiner, slik som de gjør i statene, og bli superstudent. Jeg skal være så sinnsykt flink at jeg får roser og mat hver dag. Forsåvidt får jeg mat hver dag også nå, jeg er bortskjemt som fy, men roser får jeg ikke. Og brød kan jeg bake selv.