6,90,-

Nå er jeg så sliten at jeg nesten dør. Hvem sa at arbeid ikke var slitsomt? Det er riktignok ikke kjempeslitsomt der og da, men nå er det døden - nesten. Neida, ikke misforstå, jeg liker min nye jobb. Men eg er slitæn. Hehe:-) Det er vel det ferie er for, å jobbe og tjene penger?

Jeg er overrasket over hvor hyggelige mine kollegaer er, og hendene mine lukter og føles som pengeskitne. De er fulle av småsår. Men hva gjør vel det når man har Bob Hund og Nina Simone som premie når man kommer hjem fra jobb?

Jeg tror jeg er glad:-)

Ferie fy flate

PÅSKE. Det er som å ha bursdag

Vidunderfult. De siste ukene har vært jævelige, faktisk. Skolearbeid har gjennomsyret meg. Endelig er jeg ferdig med marerittet av et musikkhistoriesæremne. I forhold til det blir eksamen en lek. Til og med sangeksamen er en tur i parken i forhold til den bedritne oppgaven.

Denne påska skal brukes til å jobbe, men ikke skolearbeid. Bare synging, men ingen skriving og ingen lesing. BARE FERIE. Faen det blir digg. Det er digg allerede. Jeg har hatt kosedag på skolen i dag. Kjempekoselig, jeg følte at jeg gikk på barneskolen. Elsker det:)

Men nu skal jeg drikke kaffe og gå på arbeid:)

Shostakovitch, my baby

Jeg kan ikke huske sist jeg spiste snop bortsett frå en liten sjokoladebit på lørdag. Virkelig. Kanskje en på søndag og, men poenget er i alle fall at er det en ting jeg er avhengig av, så er det sjokolade. Jeg klarer faen ikke konsentrere meg når jeg først har fått tankene på sjokolade. Egentlig hadde jeg kake, men den har far spist opp, så nå sitter jeg her. Var klar for kaffe, kake og musikkhistorie. MEN NEI. ikke har jeg penger heller, vi har ingen kakeingredienser hjemme. Virkelig ingenting. Hvordan skal jeg få tak i sjokolade da? Fortell meg det. Jeg tror jeg dør NU.

Noen spurte hverandre hva de helst ville gi opp av røyk og snop. Den gang visste ingen svaret, jeg vet så sykt svaret. Herregud, liv uten sjokolade er liv uten mening.

Fuck fuck fuck fuck

jeg har mange sanger på hjernen og det er koselig. heh.

Glamorous life

Hvilken kombinasjon slår øl og lekser? Det er ikke mye, annet enn øl og ingen lekser. Men hva gjør man vel ikke for å lese om humanisme på hyggelig vis?

Jeg er i et religiøs rundkjøring, jeg vetta faen hva jeg skal kalle meg. For, greit, jeg er ikke religiøs, og jeg vil heller ikke være humanist. Jeg vil faktisk ikke være noenting. Ateist er greit. Alt annet er ugreit. Jeg vil være for meg selv, vil være selvstendig. Trenger ikke noen organisering for å ikke tro på noe. Jeg liker ikke human-etisk forbund. Hvorfor vet jeg ikke helt, men det plager meg at jeg må lære meg alt om humanisme til i morra. Jeg vil heller synge.

For første gang i historien har jeg dritlyst, og jeg mener virkelig helt sykt lyst til å øve. Jeg klør i stemmen, magen og støtten etter å synge lyse, mørke, korte og lange toner. Herre, men jeg er stuck med religion og facebook. Dritt, altså. Drittdag. Neida, dagen er fin. Jeg gleder meg til lekser senere i dag med girlza, liksom. Det blir kjekt

urgh

Å det hadde vært digg å sove nå. Tror jeg driver med selvtortur for tiden, en merkelig form for selvskading. Framprovosert søvnmangel, det er ukult, men gir meg en sær glede og følelse av å ha kontroll over mitt eget liv. Hvis jeg står opp tidlig er jeg flink og disiplinert, og legger til grunne for en god dag, ved å være fornuftig fra første stund. Jeg legger meg ikke så tidlig, og våkner tidlig. Deilig, men vondt. Og trøtt. Jeg tror snart jeg dør av søvnmangel og av kaffeoverdose. Kanskje jeg burde sluttet med noe annet enn soving, hvis jeg absolutt skulle sluttet med noe. Hvorfor kan jeg ikke for eksempel slutte å spise sjokolade? Det er ikke like gøy, liksom.

God natt, jeg synker ned i kaffikoppen min nu, og gjør deilige oppgaver om språkutvikling:-) nam nam

BIL i går var amazing. Fine gutar, dårlig øl og mye latter. Slik skal en kveld vere, he he. Slik vil jeg ha neste lørdagskveld, liksom

OH MAN

Å gud, uten facebook er man ingenting. nada. Man kan liksågodt flytte ut i skogen, og slutte helt å snakke med mennesker. Jeg føler meg ensom og tiltaksløs. Snart går jeg i taket. Jeg klarer snart ikke mer facebooksølibat. Ikke nå ihvertfall. Riktignok skal jeg holde meg uten facebook til søndag. Se, så overfladisk jeg er:)

DET skal jeg gjøre nå. FOZZE, my man

No kjem han vel snart

jeg er dritnervøs. Og aner ikke hvorfor. Hendene mine skjelver som bare faen, og jeg sliter med å treffe de riktige tastene på tastaturet. Snart må jeg ut. Hodet mitt fungerer ikke som tenkende, på annet enn noen ting.

Hvem har skylden? Jon Fosse. Fader, hans stykke og aldri skal vi skiljast har revet meg opp på innsiden, kuttet hjertet i småbiter, og brukt hvitløkspresse på hjernen min. Savnet river i meg, selv om jeg ikke savner noe. Følelsene Fosse får skildret gjennom ingen ord, treffer meg midt i følesesenteret, og alle følelsene absorberer jeg og de blir mine. Damn. Jeg husker at jeg skrev at jeg skulle se Og aldri skal vi skiljast som plaster på såret. Og greit at akkurat det såret ble plastret, men resten av meg blør. Helvete, jeg elsker Fosse. Jeg elsker, elsker, elsker. Elsker sårheten, enkelheten som blir så sykt komplisert, og stort. faktisk aner jeg ikke hvordan jeg kan lese mer Fosse, og fortsatt leve på denne jorden. Man, det er en mektig mann.

Ellers er det cred til Frode Bjorøy og Siren Jørgensen, som har skapt magiske personligheter i dette Fosse-stykket, hvor de har lite, men samtidig mye å ta av. Personlighetsskaping, og menneskeliggjøring av stein. Gode greier.

Haha, jeg skjelver fortsatt. Og snart er det friminutt. Jeg gleder meg, men klarer ikke se for meg hvordan jeg skal klare å være her lengre. Eneste medisinen mot sykelig nervøsitet vet jeg ikke hva er. Faen, altså. Snart dør jeg. Hvis ikke jeg blir helbredet. Betablokker, eller hva det heter, tar jeg mer enn gjerne imot!

Send in the clowns, liksom

I dag fant jeg en hel masse notebøker til en hel del millioner operaer, symfonier og fiolinkonserter pluss noen VHSer med tegneserier. Ingenting av dette er mitt, og det er ikke familien sitt. Det er rett og slett noen andre sitt. Det er kanskje ikke så overraskende at jeg kastet meg over disse meterhøye stablene med støvete pene bøker med slitt skrift. Bunkene var fylt med de deiligste skatter, og jeg hadde ikke sammvittighet til å stjele. Selv ikke en lommeutgave av en Palestrinamesse torde jeg å stjele. Men jeg hadde mot til å se i notene - alle de kjekke operaene jeg har vært med i fantes i noter. På MITT øvingsrom. Det var Nabucco, Hoffmanns Eventyr, Il Trovatore og så mye mye mer. Jeg kunne vært der i hele dag. Det var jeg ikke.

Jeg er heller hjemme med bloggeprogrammet mitt, kaffi, teppe og mac. Effektiv leksegjøring, med oppslåtte bøker over hele stuen bare for at det skal virke som om jeg gjør noe. Bøker på alle verdens språk, med post-it lapper og bokmerker til den store gullmedaljen, men ingenting hjelper. Ikke faen om jeg blir ferdig med det drittsæremnet. Det kunne ihvertfall blitt vår, liksom. Husker man denne tiden i fjor? JA hvisst faen gjør jeg det. Det var sol og sommer, og jeg har bilder av mennesker i relativt lite klær utenfor huset på samme dato som i dag. Dritt, liksom.

Som plaster på dette store, dype, guggete såret - så skal jeg på teater i morgen.

Kjipemandag

Telefonregning, dårlig kaffe og i det hele tatt er det mandag. Det er leit at det er så trist med mandager. Nedtur. Virkelig nedtur. Riktignok har i dag vært opplarende, jeg er bestemt i hodet, og enkelte planer er lagt for livet mitt. Blant annet hvem jeg skal gifte meg med. Det er mest sannsynlig en som jobber på et teater.

Når det er sagt er jeg klar som et egg til å flytte, men først av alt til å bli ferdig med denne bedritne særoppgaven i musikkhistorie, som ikke har noen begynnelse - og hvertfall ikke noen slutt. Slutten skulle vært innen rekkevidde, punktumet skulle vært skrevet før påske. Får se om jeg får det til. Få litt disiplin i livet mitt. Disiplin som ikke handler om å ikke være på facebook. Det skulle liksom hjelpe det, da. Men gjorde det det?

slik er jeg i dag, selv om dette ikke er i dag, men jeg føler meg så gøy

Hallo Hallo

Oh yeah!
Jeg elsker de dagene derpå hvor man er frisk som en fisk. Selv om gårsdagen ikke var wild, er det typisk bli-dårlig-oppskrift. Men i dag er jeg klar for å gjøre lekser, efter man har gjort litt gøye ting.
Jeg vil lage muffins, for jeg har de søteste muffinsformene i verden. Det er ingen som slår dem! :) :) Hvorfor er jeg så glad i dag? Aner ikke. Men gøy er det!

Herregud, jeg elsker Stephen Sondheim. Så er det sagt. Jeg liker ting for tiden. I hvertfall i dag. Gleder meg til å lese, så det skal jeg gjøre nå.

Ha en fin soldag!!

I´m not getting married

Jeg visste ikke at det gikk an å sette opp god musikal i Noreg. Det går visst. Og det er sikkert gjort før, det er ikke det jeg sier. For hva vet vel jeg. Musikalene jeg har sett i Norge er stort sett Footloose i Ålesund, og det er ikke akkurat det eneste som har blitt satt opp i dette langstrakte landet. Men DNS har klart det med Company. Gud, jeg er glad for at jeg kom meg ut av leksehaugen og ned til teaterscenen, og fikk sett de gode menenskene som faktisk kan spille skuespill og synge. Haha, dritbra, er alt jeg har å si. Jeg er utrolig fascinert, så det er sagt.

I dag har jeg lest Fosse, og er dødslått av elsk. Hehe, Fosse er min nye favoritt. Punktum. Givende. Fantastisk. Jeg gleder meg til å lese mer Fosse. Gleder meg til å se "Og aldri skal vi skiljast". Og jeg gleder meg til å bli virkelig litteraturinteressert. Litt fordi jeg fikk et relativt godt resultat på særemnet. Haha, nei, det er ikke grunnen. Men særemnet er en liten grunn. Fordi det var gøy, jeg vil bare leike med litteratur for resten av livet, selv om det høres kjedelig ut.

Luring

Jeg vet ikke om jeg liker Odd Norstoga. Kanskje jeg gjør det - snart har jeg bestemt meg.
Dagens spørsmål er hvorfor i svarte helvete jeg kan sitte og blogge istedet for å drukne ned i leksesjøen som ligger vedsiden av meg. Svaret er jeg ikke sikker på, men en del er sikkert at jeg er sint og sur i dag. Lei av alt, sjeldent har jeg lagt så mange mord og ødeleggelsesplaner. Nå er jeg ikke så sint lengre, bare lei. Hvordan skal man få gjort alt, og hvordan skal man få gjort alt bra? Jeg bare spør. For jeg skjønner det faen ikke.

Sol hadde vært fint. Mulighet til solbriller, liksom. London hadde vært fint. Det hadde varm kaffe og ferie også. Snart, om et år eller noe, virker det som, skal jeg coole og lese glossy magazinez og høre på pop eller noe. Det er sjukt kor eg gler meg. Men nu må jeg sette meg ned med sidemålsoppgåva om Frode Grytten og Bikubesong osv. I morgen skal jeg ta fri, og se Company på dns. Det blir bra, forhåpentligvis betre enn Fagerlia videregående skole sin oppsetning av Footloose.

Snakkes, babe.

Why not take all of me

Etter tidlige morgener i en evighet er jeg snart klar for å sove i ett døgn. Å bli vekket av lillebror som setter på russisk orkestermusikk fra 1945 er ikke akkurat ønskelig når klokken er tidlig. Jeg står opp fordet, lager kaffi og komponerer til jeg blir gal. Når jeg ikke komponerer leser jeg om russiske komponister. Egentlig burde jeg satset på komponeringen - men det gidder jeg ikke.

I dag har jeg i tillegg vært på kafe alene(jupps!, jeg gikk glipp av lyrikk og lunsj med Saabye Christensen, men, pytt pytt), og kjøpt tonnevis med glossede, fine blader. Jeg gleder meg til å lese dem mens jeg drikker kaffe. Finne ut hva jeg skal sette på ønskelisten, hvordan stil jeg skal ha til våren. Det blir kjekt å finne ut. Jeg skal ihvertfall bruke mitt doble belte, skinnjakkene og dongeriskjorten. Herremann som jeg gleder meg til våren og sommeren. Blomstermønster, gladiatorsandaler, demin, skinn og lyse farger. Is og sol og solbriller er også et pluss. Kald øl. Mmmm. Deilig!

I sommer skal jeg til Italia! Jaaaa! :) < 3

Dream a little dream of me

Åh! Jeg er våken som en trøtt ting, og har vært våken grådig lenge. Ble vekket brutalt av vekkerklokken min, midt i en drøm om at jeg skulle komponere noe for en saxofonkvartett sammen med en jente jeg nesten ikke kjenner, for en gjeng som ikke kunne spille saxofon veldig godt. Det var interessant. Men jeg måtte stå opp, og her sitter jeg, med kaffikopp og drukner i et fjell med noter. Klar for å arrangere for alt annet enn saxofonkvartett. Det blir en jazzlåt i et wienerklassisk orkester. Veldig, veldig spennende.

Snart er jeg klar for å glemme at jeg ikke husker noe fra helgen, og jeg skal snart begynne på et nytt og betre liv. Jeg begynner med vinterferieuken. SunneRegine skal bli eit faktum!