Touch me

Jeg er død. Totalt. Sliten etter to timer jobb, og kan faktisk ikke skjønne hvorfor. Litt drit å måtte ta igjen det jeg ikke fikk gjort på jobb i går, i dag. Men det er greit å jobbe. Greit å få en flaske vin fordi man har "vært med å jobbe". Helt OK å vise Great Garlic Girls veien til toalettet. Greit å få kylling, kransekake og fruktsalat. Jeg vil ha denne jobben når jeg blir student! Eg elskar det. Men nå er jeg trøtt. lange dager. slikt blir det migrene på onsdag av.

hehe:)

Åh! Sa den første katten da

Nå er vinterens storprosjekt unnagjort, og en gjeng med syv- og søttenåringer kunne vandre fornøyd ut av konsertrommet. Vi stod igjen, med sydvester, elefantsnabler, katteører og fiskeskjørt og visste ikke hva vi skulle gjøre. Ferdig. Alt arbeidet er over, og barna har fått være med på en fantastisk, magisk reise fra Afrika til Norge.

Alt dette minner meg om operaoppsetninger. Opera. Hele pakken med svart grunnkostyme, belyst scene. Være med i et stort, fint samarbeid hvor man kanskje ikke har en veldig stor rolle, men ser på seg selv som en viktig liten brikke i det store puslespillet. Jeg savner operaiseringen. Huff og huff.

jeg er glad vi har vann igjen. Det var ukult å ikke ha vann i gårkveld, i morges eller da jeg kom styrtende hjem, kvalm og jævlig fra skolen. Nå er alt chill, jeg er ren og pen, og det eneste som mangler er at jeg ikke har gjort noe særemne siden klokken seks i dag morges, som likevel ble slettet.

God natt!

Rah Rah

Hvorfor ligger det i menneskets natur å hamre løs på alt som lager lyd og som kalles instrument. Hvorfor er det ingenting som sier pling! i hodet på folk, når de innser at 1) de ikke behersker instrumentet 2) det er flere instrument i samme rom 3) ingen av dem som spiller på instrumentene spiller i samme toneart, tempo eller noenting? Det lurer jeg på. Nå er jeg sliten. Sliten av polyfon og polytonal som ikke engang kan bli betegnes som gebrauchmusik for amatører. Jeg er sliten av skole, og trøtt fordi jeg står så jævla tidlig opp. Trøtt fordi jeg ikke har drukket kaffe siden klokken 09.15 i dag. Trøtt og sliten og sur.

Så fint det er at jeg da kan sette meg ned med de to særemnene mine. Lese om ting som er koselig. Høre på fin musikk. Leve meg inn i folks triste og fuckede liv. Det er fint. Jeg liker det nesten, og det er jo det mest positive jeg kan finne på for tiden. Snart må det bli vår, sommer og varmt og skolefri. <3

Schwartser Wald

Kanskje ikke dette er stedet for musikkgeeking, men jeg kan ikke la være. Brahms herlige walzer for kor kunne nesten erstattet mat i livet mitt. Bare nesten, men, ja Brahms Liebeslieder er til for å elskes. Hehe, nok kliss. Er det lov å legge til at Brahms var ganske good looking?

Uansett er Nikolaj Frobenius det som burde fylle ørene, hodet og pcskjermen. Meeen, pauser er lov. Herregud, Brahms er beautiful. Mitt kor skal synge Liebeslieder walzer. Flere ganger.

Money honey

I dag stod jeg opp klokken seks. Hvorfor i helvete gjorde jeg det? Fordi det er den eneste tiden på døgnet jeg eier konsentrasjon, og verden er fri for distraherende elementer. klokken null seks null-null kan jeg lage kaffe og komponere i fred og ro. Jeg har en skummel mistanke om mange tidlige morgener framover, uheldigvis. Det mest praktiske hadde vært å eie konsentrasjon på eftermiddagen, men man kan jo ikke få alt!

God morgen. Snart skal jeg kjøpe klær. Jeg gleder meg hver dag.

Jeg komponerer, det blir stygt. Jeg arrangerer komposisjonene - det blir fint. Magi. :)

Perfect :)

I dag var det duket og dekket for en perfekt dag. Grunnlaget ble lagt i dag tidlig, med laaaang morgentid. Ingenting kan gå galt med hårkur, smykker og en hel del kaffe. Dagen kan nesten ikke bli dårlig når man vorser med Madrugada og appelsinjuice. Eller, den kan. Hvis man velger å gå på skole. Ikke helt dårlig, bare litt dårlig. Kjedeligheten tar meg, jeg klarer ikke å skjønne hvordan jeg kan studere musikkvitenskap, når jeg heller tilbringer musikkhistorietimene på stardoll. Men, jeg innbiller meg at det blir noe annet å studere enn å... gjøre det jeg gjør nå.

Det blir noe annet enn å sitte inn i de sene kveldstimer med satslære, med ukomponerte komposisjoner og Sjostakovitsj på den dårlige samvittigheten.

I morgen får bli perfekt.

New woman/new man

Yes! Tilbake til blogging om skolearbeid og annet kjedelig. Men det som er sikkert og visst er at jeg ikke gjør det kjedelige skolearbeidet, selv om skyhøye karakterer behøves for å komme inn på ønsket studie. Ehehe. I alle fall litt høye. Så høye at jeg må gjøre noe.

I dag har jeg vært på studieorienteringsdagting. Det var nesten informativt, og jeg var på valgfritt foredrag om realfagsfag på NTNU. Snakk om bomtur, og om ikke å forstå et kvidder av hva fyren snakket om. Ikke skal jeg i forsvaret og utdanne meg heller. Det eneste jeg vil fikk vi ikke orientering om. Gud vet hvorfor, jeg vet i alle fall ikke hvorfor.

Nei, jeg vil ut i det store Noreg, ikke bare sitte her i sengen på fjellet og tenke på livet. Ut. Bli smart. Få et liv. Det är planen.

Hello, nye liv

Jeg gleder meg hinsides til å starte et nytt liv et annet sted. Et liv med Mac og egen ostehøvel. Kunststudier og ny by. Musikkvitenskap og nytt bosted. Kalenderbok og kamera, ny stil. Jeg gleder meg mye til å komme meg vekk fra Bergen. Forlate bergensbølgen, forlate regnet og rommet mit. Klare seg på egenhånd. Det blir nok en utfordring, men det er akkurat den utfordringen jeg trenger.

Når snøen forsvinner, skal jeg danse i solen eller bruke mitt nye regntøy. Jeg skal høre på Joni Mitchell og Janis Joplin. Det gleder jeg meg til. Jeg gleder meg ikke så mye til neste uke. Til å levere oppgaver jeg ikke har gjort og til i det hele tatt å gå på skolen. Der er det kaldt. Jeg gleder meg til å kjøpe nye kjoler og skjørt og bli stilig.

Let's fall in love

I fall in love to easily. Hvis det bare hadde vært sant. Uansett er dette en blogg, og jeg er en jente. Det er januar, kaldt og jævlig og skolearbeid og snø burer meg inne. Musikken hjelper mot det kalde og tunge. Litt kveldsjazz med Ella er alltid bra for vinterpsyken. Termokopp med campingbiler på varmer godt. Fine sjuende sanser hjelper. Kaffe hjelper. Det meste er god medisin. Ingefær, nikon, ull og venner er supert. De siste pepperkakene er gode, og at jeg ikke har kjøleskap gjør ingenting. Winston har sjeldent vært så godt som i denne vinterkulden. Dette blir et bra år!

I det siste har jeg gått og lengtet halvveis etter å putte inn ord i et bloggeprogram, dele noen av de overfladiske tankene mine med verden. Det er jo vel og ikke så bra. For hva kan jeg skrive om? Vestlig kunstmusikk på 1900-tallet? Hårsprayer, kjærleikslivet og for gamle hvitviner? Uansett tror jeg kanskje dette kan bli eit OK prosjekt. Eller? :-)

Disse skoene skal hjelpe meg gjennom livet, ihvertfall! <3

God Kveld!