Åh! Sa den første katten da

Nå er vinterens storprosjekt unnagjort, og en gjeng med syv- og søttenåringer kunne vandre fornøyd ut av konsertrommet. Vi stod igjen, med sydvester, elefantsnabler, katteører og fiskeskjørt og visste ikke hva vi skulle gjøre. Ferdig. Alt arbeidet er over, og barna har fått være med på en fantastisk, magisk reise fra Afrika til Norge.

Alt dette minner meg om operaoppsetninger. Opera. Hele pakken med svart grunnkostyme, belyst scene. Være med i et stort, fint samarbeid hvor man kanskje ikke har en veldig stor rolle, men ser på seg selv som en viktig liten brikke i det store puslespillet. Jeg savner operaiseringen. Huff og huff.

jeg er glad vi har vann igjen. Det var ukult å ikke ha vann i gårkveld, i morges eller da jeg kom styrtende hjem, kvalm og jævlig fra skolen. Nå er alt chill, jeg er ren og pen, og det eneste som mangler er at jeg ikke har gjort noe særemne siden klokken seks i dag morges, som likevel ble slettet.

God natt!