Oppgaveskriving er virkelig ikke min sterkeste side. Jeg kan være flink å skrive, men jeg kan også være fryktelig dårlig til å strukturere. I tillegg har jeg en enorm evne til å surre meg inn i min egen lille tankeboble, og komme med et helt merkelig poeng og en helt på trynet lesning av en hvilkensomhelst tekst. Jeg skal gjøre alt selv, nemlig. Tenke alt selv, som om jeg ikke har forstått at man ikke alltid trenger å gjøre det helt sånn om man er usikker.

Jeg mangler usikkerhetsgenet når jeg studerer. Forsåvidt kritikkgenet også. Alt som leses er godt som gull, nesten.

Når det er sagt bytter jeg hver dag mening om jeg er god til å studere eller ikke. I dag er jeg dårlig, og jeg har så mye annet å gjøre!! Forbanna kaldt er det i leiligheten også. og lommeboken er tom. hurra.

hurra!

Lesesalliv, oppgaveskriving, høstfrakken og rumperisting. Livet er gult, som solskinn og skole og løv. Jeg har det bra og jeg leker med tanker om livet. Om hverdagen nå og om hverdagen om et år. Store planer, små planer. I dag skal jeg trene, i mars blir jeg samboer. Sånne små ting.

Jeg feirer kjærligheten hver dag. Fred i hele livet, men uten roser. Alt er så fint. Dynen med kjæresten under og sånn. Store jakker som dekker hele kroppen, nesten. Familien er fin, og alt er bra. Jeg trener og blir fin. Finner gamle smykker og for store gifteringer. Herregud, verden surrer rundt og er gøy.