Noen ganger blir ting vanskelige, og det er så trist. Ofte blir ting vanskelige fordi de bare er det, og det føles ikke som om man kan gjøre noe. Det føles som man ikke har kunnet handle anderledes for å ta vare på de som er bra for en. På en uke har jeg klart å være total asshole mot flere jeg tenker at har vært venner, som jeg fortsatt tenker at er mine venner. Jeg er utstyrt med minimal forståelse for hvordan andre oppfatter det jeg gjør som ikke er snilt, siden jeg som oftest gjør snille ting. Bare nå i det siste gjør jeg slemme ting. Unnskyld, liksom. Men jeg klarer ikke å se noen seriøsitet i alle problemene. Det nye året har vært pene klær og menn og øl og vin, og tilværelsen er så deilig og ansvarsløs at jeg ikke ser hvor jeg tråkker. Og tydeligvis har jeg tråkket kraftig i mange ting man ikke skal tråkke i. Det forstår jeg nå. Men gidder ikke gjøre noe med det. Hvordan skal jeg klare å ta hensyn til disse venninnene med åpenlysheter og hemmeligheter og regler? Ta hensyn til alle andre og tilpasse meg etter det? Faen, det er jeg ferdig med.
Oppi alt det kjipe med mennesker jeg ikke liker og som ikke liker meg, har jeg mye flott musikk og mange gode opplevelser og blender. Så nå skal jeg mikse meg en smoothie og se en episode av Mad Men.
uansett hvor mye ting er sure, klarer jeg å ta bilder av meg selv! HURRA!
