Jesus loves the Stooges. Det gjør jeg også. Vi har noe til felles der, meg og Jesus. The Stooges skal til Øya. Regine skal til Øya, vi har noe til felles der. Det vi mest sannsynlig ikke har til felles, er at jeg gleder meg så jævla mye at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Og hvor bra er det ikke at jeg hadde på meg stooges t-skjorto mi i dag, akkurat når jeg fant ut dette superfantastiske. Jeg er glad på utsiden og innsiden.
Skulle det vært noe negativt med Iggy and the stooges, måtte det vært at de er faen grunnen til alle gangene jeg har gått på trynet i det siste. Alltid når jeg hører på no fun eller I wanna be your dog, faller jeg pladask på isen. Eller noe annet sted. Sikkert fordi jeg ikke klarer å tenke på hvor jeg skal plassere beina mine når jeg hører på dette prepunkopplegget. Haha.
Det er litt flaut, jeg vet ikke om jeg liker dette opplegget med at jeg elsker Iggy Pop. Men herregud, jeg tror jeg gjør det. På linje med Jim Morrison og the Doors. Forskjellen er at Jim Morrison aldri spilte i film med Johnny Depp. Og det at Iggy har gjrot det, teller ikke akkurat negativt. I tilleg er Iggy levende. Han ser ut som et skjelett, men hva faen gjør vel det.
