6,90,-

Nå er jeg så sliten at jeg nesten dør. Hvem sa at arbeid ikke var slitsomt? Det er riktignok ikke kjempeslitsomt der og da, men nå er det døden - nesten. Neida, ikke misforstå, jeg liker min nye jobb. Men eg er slitæn. Hehe:-) Det er vel det ferie er for, å jobbe og tjene penger?

Jeg er overrasket over hvor hyggelige mine kollegaer er, og hendene mine lukter og føles som pengeskitne. De er fulle av småsår. Men hva gjør vel det når man har Bob Hund og Nina Simone som premie når man kommer hjem fra jobb?

Jeg tror jeg er glad:-)

Ferie fy flate

PÅSKE. Det er som å ha bursdag

Vidunderfult. De siste ukene har vært jævelige, faktisk. Skolearbeid har gjennomsyret meg. Endelig er jeg ferdig med marerittet av et musikkhistoriesæremne. I forhold til det blir eksamen en lek. Til og med sangeksamen er en tur i parken i forhold til den bedritne oppgaven.

Denne påska skal brukes til å jobbe, men ikke skolearbeid. Bare synging, men ingen skriving og ingen lesing. BARE FERIE. Faen det blir digg. Det er digg allerede. Jeg har hatt kosedag på skolen i dag. Kjempekoselig, jeg følte at jeg gikk på barneskolen. Elsker det:)

Men nu skal jeg drikke kaffe og gå på arbeid:)

Shostakovitch, my baby

Jeg kan ikke huske sist jeg spiste snop bortsett frå en liten sjokoladebit på lørdag. Virkelig. Kanskje en på søndag og, men poenget er i alle fall at er det en ting jeg er avhengig av, så er det sjokolade. Jeg klarer faen ikke konsentrere meg når jeg først har fått tankene på sjokolade. Egentlig hadde jeg kake, men den har far spist opp, så nå sitter jeg her. Var klar for kaffe, kake og musikkhistorie. MEN NEI. ikke har jeg penger heller, vi har ingen kakeingredienser hjemme. Virkelig ingenting. Hvordan skal jeg få tak i sjokolade da? Fortell meg det. Jeg tror jeg dør NU.

Noen spurte hverandre hva de helst ville gi opp av røyk og snop. Den gang visste ingen svaret, jeg vet så sykt svaret. Herregud, liv uten sjokolade er liv uten mening.

Fuck fuck fuck fuck

jeg har mange sanger på hjernen og det er koselig. heh.

Glamorous life

Hvilken kombinasjon slår øl og lekser? Det er ikke mye, annet enn øl og ingen lekser. Men hva gjør man vel ikke for å lese om humanisme på hyggelig vis?

Jeg er i et religiøs rundkjøring, jeg vetta faen hva jeg skal kalle meg. For, greit, jeg er ikke religiøs, og jeg vil heller ikke være humanist. Jeg vil faktisk ikke være noenting. Ateist er greit. Alt annet er ugreit. Jeg vil være for meg selv, vil være selvstendig. Trenger ikke noen organisering for å ikke tro på noe. Jeg liker ikke human-etisk forbund. Hvorfor vet jeg ikke helt, men det plager meg at jeg må lære meg alt om humanisme til i morra. Jeg vil heller synge.

For første gang i historien har jeg dritlyst, og jeg mener virkelig helt sykt lyst til å øve. Jeg klør i stemmen, magen og støtten etter å synge lyse, mørke, korte og lange toner. Herre, men jeg er stuck med religion og facebook. Dritt, altså. Drittdag. Neida, dagen er fin. Jeg gleder meg til lekser senere i dag med girlza, liksom. Det blir kjekt

urgh

Å det hadde vært digg å sove nå. Tror jeg driver med selvtortur for tiden, en merkelig form for selvskading. Framprovosert søvnmangel, det er ukult, men gir meg en sær glede og følelse av å ha kontroll over mitt eget liv. Hvis jeg står opp tidlig er jeg flink og disiplinert, og legger til grunne for en god dag, ved å være fornuftig fra første stund. Jeg legger meg ikke så tidlig, og våkner tidlig. Deilig, men vondt. Og trøtt. Jeg tror snart jeg dør av søvnmangel og av kaffeoverdose. Kanskje jeg burde sluttet med noe annet enn soving, hvis jeg absolutt skulle sluttet med noe. Hvorfor kan jeg ikke for eksempel slutte å spise sjokolade? Det er ikke like gøy, liksom.

God natt, jeg synker ned i kaffikoppen min nu, og gjør deilige oppgaver om språkutvikling:-) nam nam

BIL i går var amazing. Fine gutar, dårlig øl og mye latter. Slik skal en kveld vere, he he. Slik vil jeg ha neste lørdagskveld, liksom

OH MAN

Å gud, uten facebook er man ingenting. nada. Man kan liksågodt flytte ut i skogen, og slutte helt å snakke med mennesker. Jeg føler meg ensom og tiltaksløs. Snart går jeg i taket. Jeg klarer snart ikke mer facebooksølibat. Ikke nå ihvertfall. Riktignok skal jeg holde meg uten facebook til søndag. Se, så overfladisk jeg er:)

DET skal jeg gjøre nå. FOZZE, my man

No kjem han vel snart

jeg er dritnervøs. Og aner ikke hvorfor. Hendene mine skjelver som bare faen, og jeg sliter med å treffe de riktige tastene på tastaturet. Snart må jeg ut. Hodet mitt fungerer ikke som tenkende, på annet enn noen ting.

Hvem har skylden? Jon Fosse. Fader, hans stykke og aldri skal vi skiljast har revet meg opp på innsiden, kuttet hjertet i småbiter, og brukt hvitløkspresse på hjernen min. Savnet river i meg, selv om jeg ikke savner noe. Følelsene Fosse får skildret gjennom ingen ord, treffer meg midt i følesesenteret, og alle følelsene absorberer jeg og de blir mine. Damn. Jeg husker at jeg skrev at jeg skulle se Og aldri skal vi skiljast som plaster på såret. Og greit at akkurat det såret ble plastret, men resten av meg blør. Helvete, jeg elsker Fosse. Jeg elsker, elsker, elsker. Elsker sårheten, enkelheten som blir så sykt komplisert, og stort. faktisk aner jeg ikke hvordan jeg kan lese mer Fosse, og fortsatt leve på denne jorden. Man, det er en mektig mann.

Ellers er det cred til Frode Bjorøy og Siren Jørgensen, som har skapt magiske personligheter i dette Fosse-stykket, hvor de har lite, men samtidig mye å ta av. Personlighetsskaping, og menneskeliggjøring av stein. Gode greier.

Haha, jeg skjelver fortsatt. Og snart er det friminutt. Jeg gleder meg, men klarer ikke se for meg hvordan jeg skal klare å være her lengre. Eneste medisinen mot sykelig nervøsitet vet jeg ikke hva er. Faen, altså. Snart dør jeg. Hvis ikke jeg blir helbredet. Betablokker, eller hva det heter, tar jeg mer enn gjerne imot!